Alain Resnais film Night and Fog (Nuit et Brouillard) er en dokumentarfilm satt sammen av gamle arkiv klipp fra dødsleirene Auschwitz og Majdanek, satt sammen med filmklipp fra leirene regissert av Resnais. Den setter søkelyset på smerten, redselen, barbariet og hatet som utgjorde livet i leirene.
Resnais har utvilsomt prøvd å oppnå en kontrast mellom de stille ruinene og de gamle arkivklippene. Her ser vi nåtiden representert via fargefilm og at nesten alt er i ruiner, mot de gamle sort/hvitt arkivfilmene (og fotografiene) som ble filmet av tyskerne (fra 30-tallet til 1945) da leirene var svært aktive, og når de allierte ankom dødsleirene i 1945.
Jeg satt lenge og tenkte over dette, og da jeg snakket med min kjæreste (som jeg så filmen sammen med), merket jeg at også hun tenkte i samme bane som meg. Filmen virker for optimistisk og glad. Det var selvsagt ikke bare kinematografien jeg reagerte på, men også musikken. Den var, for meg, relativt lystbetont, og nærmest "leken" i formen enkelte ganger.
Flykt fra sosial mening
Det jeg har kommentert ovenfor gjør at filmen flykter fra sosial mening, altså den vedkjenner ikke at det faktisk var mennesker som utførte disse forferdelige handlingene, eller at det var en menneskegruppe som opplevde dette. Brian Winston er forfatteren av en bok som heter Claiming the real - the documentary film revisited (2001) der han tar opp dette temaet i forbindelse med den engelske dokumentarismen (og da spesielt Grierson og Flaherty-tradisjonen for dokumentarfilm). Her peker han også på en estetisering fremfor en erkjennelse av de sosiale problemer (1).
Effekten av dette er at leiren i seg selv blir en estetisk ting, uten at man får det inn over seg selve opplevelsen av hvordan livet fortonte seg - og dette til tross for at gamle arkivfilmer og -bilder viser utsultede, døende og døde mennesker, et forbrent lik i en av krematoriene og hvordan ofrenes hår, hud og ben ble brukt i industrien og til plantegjødning.
Filmen nevner kun en gang hvor mange som døde under Hitlers Endlösung. Kun en gang nevner filmen hva som skjedde når godstogene ankom leirene. Det eneste den nevner er arbeidsforholdene, og bo-forholdene menneskene måtte leve under.
Problemets øyeblikk
Brian Winston (2001) påpekte også noe han valgte å kalle problem moments, noe jeg har oversatt med problemets øyeblikk. Problemets øyeblikk er når selve problemet, i dette tilfellet Hitlers Endlösung på jødespørsmålet, blir satt i skyggen av nåtiden og at «det skjer faktisk ikke nå, og vi må sørge for å passe på at det ikke skjer igjen» - noe som jeg føler nåtidens bilder viser når Resnais fører sitt kamera elegant gjennom ruinene av Auschwitz og Majdanek. Winstons problem moment er noe tilsvarende. Han tar for seg filmen Housing Problems (Elton & Anstey, 1935), der vi først ser problemets øyeblikk: Arbeiderne, selv om de er tapre og heroiske, bor i fallferdige hus i slummen. Deretter presenteres løsningen: Man flytter den fra slummen inn i nye, ferdigbygde hus. Winston påpeker også at slummen er "en pen slum", og da mener han at den var fotografert på en måte som gjorde den til en estetisk ting i seg selv - den var rett og slett smart og lekkert fotografert.
Konklusjon
Som en dokumentarfilm baserer filmen seg på arkivfilm og -bilder, klippet sammen med nåtidens bilder av leirene. Poenget med dette var vel å vise kontrastene på en slik måte at hele filmen skulle få et "ekkelt" preg, eller være forstyrrende på tilskueren som må forholde seg til de vakre bildene av nåtidens, falleferdige leirer og arkivfilm og -bildenes grusomheter. Musikken var vel tiltenkt samme rolle. Her skulle musikkens lysbetonte og lekne form sørge for denne kontrasten. Problemet er at filmen lykkes ikke i dette. Filmen flykter fra en sosial mening, og gjør bruk av problemets øyeblikk-struktur noe som gjør at den feiler i å presentere dette alvorlige temaet.
Noter
- Han peker spesielt på dokumentarismens heltegjøring av arbeiderklassen til tross for deres dårlige levekår og fattigdom, eksempelvis Industrial Britain (Flaherty & Grierson, 1931).
KILDER
- Winston, Brian (2001), Claiming the real - the documentary film revisited, British Film Institute (BFI).
Artikkelen er også å finne hos TAFFI - Tidsskrift av og for filminteresserte
