Dokumentarfilmdiskusjonen raser for fullt på Rushprint.no.
«Selv om vi er snille og justerer filmåret fra mars til mars og derved dobler antallet dokumentarfilmer til seks, øker ikke totalbesøket med mer enn rundt 5.500 billetter. Gjennomsnittlig har altså hver spillefilm i 2008 omtrent 20 ganger så høyt besøk som hver dokumentarfilm på kino.»
Gode tilbakesvar i innleggets kommentarfelt:
- «I motsetting til spillefilmen så har dokumentaren et flerfoldig miljø hvor kjønnfordelingen er mer eller mindre 50 – 50 uten at det er igangsatt kjønnskvotering. Hvis man skal øke kvaliteten og ikke minst produksjonen av og med kvinner i norsk film så kunne man vurdert å putte penger der kvinnene faktisk er!!!» - Geir
- «Det virker som om flere ikke fikk med seg mange av poengene til Hoffart og Jacobsen, som bl.a. var at hvis det ligger over 40 gode dokumentarprosjekter på fondets bord, hvorfor er det bare 3 som blir produsert og så få som ser dem ? Publikum vet altså ikke sitt eget beste, må man anta. Men det forandrer jo ikke på det faktum at det nærmest er umulig å tjene penger på dokumentarfilm, ref motlys m.fl.» - Thomas t
- «Men det er altså når det gjelder TV-dokumentar at skoen trykker mest, det er her midlene ikke står i forhold til produksjonen. Og her kan vi vise til fantastiske seertall også.» - Hilde Skofteland
- «Vi bare minnne om at for kunn kort tid siden var ikke kinopublikummet særlig interesert i norske filmer i det hele tatt. Men etter bevisste satsninger og profesjonalisering av fiksjonsbransjen kan vi nå feire gode besøkstall for norske spillefilmer. Det kan jo være at vi vil kunne se lignede resultater for dokumnetarfilmer, hvis de også fikk litt andre produskjonsforutseninger..» - Stine
