Den prisbelønte amerikanske TV-serien Mad Men lever sitt eget liv på det sosiale nettstedet Twitter. I løpet av det siste året har populære karakterer fra serien, som Peggy Olson, Don Draper og Betty Draper, skapt en eget verden på mikrobloggtjenesten hvor de tvitrer om hva de foretar seg til enhver tid. Personene bak Mad Men-figurene er dedikerte fans som legger mye arbeid i å holde seg innenfor TV-seriens plot, og de fiktive twitter-profilene skaper derfor en forlengelse av seriens univers. I USA har denne formen for underholdningsbasert tvitring fått navnet «twittertainment», og Mad Men har etterhvert vokst seg til en av de mest populære TV-seriene på mikrobloggtjenesten. Dette visker for alvor ut skillet mellom markedsføring og underholdning på nettet, noe som førte til bekymring for merkevaren Mad Men fra kabelTV-selskapet AMCs side. Selskapet sørget for å få stengt alle de gjeldene twitter-kontoene, like etter at de oppdaget fenomenet i august 2008. Imidlertid ombestemte de seg kjapt, og kontoene ble på nytt åpnet.
I en artikkel på aftenposten.no sier Silje Larsen Borgan, redaktør for underholdningsbransjebladet FaroJournalen, at AMC bør oppmuntre denne fanstyrte aktiviteten tross i at de ikke kan kontrollere den. TV-seriens twitter-liv kan potensielt få alvorlige konsekvenser for fjernsynsuniverset på grunn av at de fiktive figurene ikke styres av fjernsynskanalen. Skulle plutselig personene bak twitter-kontoene bestemme seg for å avvike fra orginalmanuskriptet kan dette muligens skape sterke reaksjoner blant fans som både følger serien på TV og Twitter, hevder Borgan. Allikevel er den positive blæsten og påvirkningskraften i sosiale medier ikke til å kimse av. Kanskje kan det hende at AMC valgte å ikke ta sorgene på forskudd da de bestemte seg for å la Mad Mens karakterer fortsette sitt liv på mikrobloggtjenesten, da PR-potensialet i et slikt prosjekt som dette er enormt – og attpåtil gratis.
Dagens media fungerer ikke isolert fra andre nyere sosiale nettmedier, noe som for eksempel kan illustreres ved at journalister ofte refererer til Facebook, Twitter og Youtube i sine artikler. Dette kan tenkes å gi anerkjennelse av innholdet under disse linkene, mye på grunn av journalistenes og avismedienes rolle i det offentlige som «fyrtårn i samfunnet». Mange journalister har høyere utdannelse innen journalistikk, og både praktiserende journalister og pressen er underlagt etiske forhåndsregler som «Vær varsom»-plakaten og redaktørplakaten – vi anser dermed disse som kredible kilder. Rekruttering og anerkjennelse er gjerne to ting som går hånd i hånd på grunn av at man ofte tar i mot råd av fornøyde venner når det gjelder innmeldelse i grupper eller å bli fan av noe. Mange tar selv initiativ til å melde seg inn på bakgrunn av venners anbefaling, noe som indikerer at man har tillit til saken eller produktet, jf. Birgitte Førsund i Mojo PR. Jo flere som er aktive, desto større omfang vil informasjonsprednigen få, noe som leder til at flere vil bli brukere på grunn av at gruppementalitet står sterkt hos de fleste av oss.
Det kan derfor tenkes at det i stille perioder er sunt med denne typen fan-fiction for å vedlikeholde Mad Mens popularitet og stimulans av seriens fanskare. Interesse vedlikeholdes ved at man selv kan være interaktiv ved å direkte kommunisere med karakterene eller følge med på deres daglige gjøremål. Et viktig element her er at fans kan bestemme i hvilken grad de skal være aktive og når de skal være det, dette er ikke som å få irriterende uadressert reklame i posten eller spam på e-postkontoen – man velger selv å la seg engasjere. I tillegg er Twitter et medium som er veldig enkelt å bruke og lett tilgjengelig. Fans kan også involvere seg sosialt med andre fans, noe som var noe av bakgrunnen for at TV-seriene ble så populære da fjernsynet kom til Norge på 1960-tallet. Seriene ble såkalte «snakkiser», folk snakket eksempelvis om hva som hadde skjedd i forrige episode i sosiale sammenhenger som på jobb, fester og lignende. Fulgte man ikke med på serien kunne man ikke delta på denne typen smalltalk, og følte seg kanskje litt utenfor.
Helen Ross, som står bak Mad Men-karakteren Betty Draper på Twitter, jobber selv i reklamebransjen og mener at produksjonsselskaper burde ta lærdom av Mad Men-fenomenet. Ross lot seg intervjue sammen med blant annet privatpersonene bak twitter-karakterene Peggy Olson (Carrie Bugbee) og Roger Sterling (Michael Bisell), under South by Southwest Interactive festival (SXSWi) i Texas, hvor de snakket om «fan-fiction» og PR-mulighetene i denne typen underholdning. «It's not just fan fiction. It's brand fiction», hevder Ross. Privatpersonene bak de fiktive figurene har til en viss grad makt over merkevaren Mad Men på grunn av at så mange fans har valgt å følge de; uten alle tilhengerne og responsen ville ikke prosjektet hatt den samme effekten. «Nå følger folk først og fremst det de synes er verdt å følge på nett og som innfrir forventningene deres», hevder masterstudent i Medievitenskap og nettdebattant Ida Aalen i en artikkel i Aftenposten. Per dags dato er Twitter-verdenen strømlinjeformet med fjernsynsseriens plot, men det gjenstår muligens å se om ikke påvirkningen kan virke andre veien også.
